Norsk misjon blant hjemløse

Fra 1897 og helt fram til 1989 overlot staten ansvaret for arbeidet med romanifolket til en privat misjonsforening, som først gikk under navnet «Foreningen for motarbeidelse av omstreiferondet», og siden «Norsk misjon blant hjemløse».

Her ser dere et kart over "Misjonens" ondskapsfulle anstalter.
Her ser dere et kart over «Misjonens» ondskapsfulle anstalter.

 

«Misjonen» ble i hele denne perioden delegert ansvaret for myndighetenes politikk overfor romanifolket, og all sosial støtte og hjelp til romanifolket gikk gjennom dem. Opp gjennom 1900-tallet fungerte misjonen mer og mer som statens omstreifer- eller taterdirektorat inntil misjonen ble avviklet sent på 1980-tallet. «Misjonen» drev både skoler, barnehjem og arbeidskolonier, hvorav den mest kjente var Svanviken Arbeidskoloni på Nordmøre.

Foreningen ble ledet og etablert av Eilert Sundts etterfølger: Jacob Walnum. Walnum mente at Sundt hadde valgt feil strategi i sitt arbeid. For å «få bukt med omstreiferondet» som det het den gang, skulle man ta barna fra foreldrene. Under mottoet «berger du barna, berger du slekten» arbeidet Walnum utrettelig med å få flest mulig barn vekk fra sine foreldre.

Foreningens arbeid var grunnet på hjemmel i  «Lov om behandlingen av forsømte børn» (Vergerådsloven) av 1896, «Lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskap» (Løsgjengerloven) av 1900, og den nye Straffeloven av 1902. Vergerådsloven la blant annet vekt på at barn kunne tas fra foreldrene hvis man hadde mistanke om at foreldrenes livsførsel kunne «forderve» barna. Norsk misjon blant hjemløse fjernet til sammen rundt 1500 barn fra foreldrene. Mellom en tredjedel og en fjerdedel av alle taterbarn født mellom 1900 og 1960, som organisasjonen kjente til, ble satt bort.

Hva betydde «Misjonen» for de reisende?
Opprettelsen av Norsk misjon blant hjemløse og deres virke blant de reisende har blitt betegnet som et av de mørkeste kapitlene i norsk sosialhistorie. Mange reisende fikk et ambivalent forhold til organisasjonen. På en side var «Misjonen» hatet og fryktet. «Misjonen» bestemte hvem som var skikket til å beholde sine egne barn, og de førte en nøye kontroll av reisende rundt om i landet. På den annen side opptrådte «Misjonen» som omstreifernes redningsmann. Norsk misjon blant hjemløse hadde en nær og direkte kontakt med romanifolket, og var ofte det eneste stedet der de kunne få hjelp. «Misjonen» visste best, og ble en form for «far» for mange reisende, og var bedre i stand til å ta viktige avgjørelser enn de reisende selv. Kanskje var nettopp dette noe av det farligste med misjonen. Ett stolt folk ble opplært til å ikke lenger stole på sin egen vurderingsevne.

Da særomsorgen for de reisende omsider ble nedlagt følte mange lettelse, mens andre lurte på hvem som nå skulle ta vare på dem. De følte at misjonen var de eneste som virkelig kjente deres situasjon, og hadde gjennom sitt mangeårige virke fått en kunnskap om folket som ikke fantes rundt på kommunalt nivå.

Askviknes var den første anstalten "misjonen" tok i bruk. Det ligger i Os utenfor Bergen og ble tatt i bruk i år 1900, det skulle fungere som et barnehjem.
Askviknes var den første anstalten «misjonen» tok i bruk. Det ligger i Os utenfor Bergen og ble tatt i bruk i år 1900, det skulle fungere som et barnehjem.
Rostad lå i Inderøy i Nord-Trøndelag og skulle også fungere som barnehjem. Rostad ble tatt i bruk i 1902.
Rostad lå i Inderøy i Nord-Trøndelag og skulle også fungere som barnehjem. Rostad ble tatt i bruk i 1902.
Svanviken lå i Eide ved Kristiansund. Denne leiren skulle fungere som familiekoloni, men var en tvangsarbeidsleir. Svanviken ble tatt i bruk i 1908.
Svanviken lå i Eide ved Kristiansund. Denne leiren skulle fungere som familiekoloni, men var en tvangsarbeidsleir. Svanviken ble tatt i bruk i 1908.
Bergfløtt lå i Lier i Buskerud og skulle fungere som arbeidsleir bare for menn, dem måtte jo oppdras. Bergfløtt ble tatt i bruk i 1911.
Bergfløtt lå i Lier i Buskerud og skulle fungere som arbeidsleir bare for menn, dem måtte jo oppdras. Bergfløtt ble tatt i bruk i 1911.
Eilert Sundts Barnehjem lå i Eidsvoll og skulle fungere som barnehjem. Dette ble tatt i bruk i 1918.
Eilert Sundts Barnehjem lå i Eidsvoll og skulle fungere som barnehjem. Dette ble tatt i bruk i 1918.
Jacob Walnums barnehjem lå i Kopervik på Karmøy og skulle også fungere som barnehjem, ble tatt i bruk i 1921.
Jacob Walnums barnehjem lå i Kopervik på Karmøy og skulle også fungere som barnehjem, ble tatt i bruk i 1921.
Sørlandets "Greipstad" lå i Sogndalen vest for Kristiansand og skulle også fungere som barnehjem. Greipstad ble tatt i bruk i 1929.
Sørlandets «Greipstad» lå i Sogndalen vest for Kristiansand og skulle også fungere som barnehjem. Greipstad ble tatt i bruk i 1929.
Svanviken bruk som viser at slaveriet ikke var avskaffet i Norge.
Svanviken bruk som viser at slaveriet ikke var avskaffet i Norge.
Her ser dere en høyst vanlig sovesal på disse steder, hjemmekoselig hva? Med vakter og jernsenger og stengsler foran.
Her ser dere en høyst vanlig sovesal på disse steder, hjemmekoselig hva? Med vakter og jernsenger og stengsler foran.
Lillegården som lå i Eidanger ved Larvik, dette skulle fungere som barnehjem og ble tatt i bruk i 1902. Bildet er tatt i 2005, og brukes nå som et kompetansesenter.
Lillegården som lå i Eidanger ved Larvik, dette skulle fungere som barnehjem og ble tatt i bruk i 1902. Bildet er tatt i 2005, og brukes nå som et kompetansesenter.