Vi har her valgt å legge inn lederspalten og redaktørens hjørne, resten er forbeholdt medlemmene.


Noen ord fra lederen

Lattjo somføy meros malar!

Ja, nå er vi allerede langt ute i mai måned og sommeren er i anmarsj, Så nå er tiden kommet til å forlate vinterbasen vår, jeg tenker det er mange av oss som tripper etter å reise mot kjent og ukjent sted!

Jeg vil først få rette en stor takk til dere medlemmer som er så entusiastiske og lojale mot vår forening og dere er etter hvert blitt mange. Det har vist seg at der var behov for FRK, fordi vår medlemsmasse har vokst radikalt bare etter nyttår og det er jo gledelig.

Det gleder meg også å se alt vi får gjennomført, ulike prosjekter som gagner vårt folk uten at vi til nå har mottatt en eneste krone av midler fra det offentlige. Vi startet med to tomme never for litt over et år siden 03.05.06 og jeg må innrømme at vi da hadde store ambisjoner, men jeg trodde ikke da at vi skulle komme så langt på et år som vi nå er kommet. I bladet vil jeg redegjøre mer detaljert om det vi pr. nå har maktet å få i stand.

Dere medlemmer er her alfa og omega for alt vi har oppnådd og jeg skal love dere at så lenge jeg får være leder for FRK kommer dere til å være nr. 1 i både mine tanker, ord og gjerninger, jeg vil kjempe med nebb og klør for at FRK sin målsetning blir fulgt opp.

Til slutt vil jeg si at fremtiden til FRK ser meget lys ut, slag etter slag vil vi nok måtte kjempe, men dem glemmes fort hvis vi ser resultater av arbeidet vårt.


Mander farmissar sassaroe jikk lattjo aur tattot somføy. But Bahi.

Fann
Alvin


Redaktørens hjørne

Kjære lesere!

Ja, vi er nå kommet til mai måned og sommeren er like rundt hjørnet. Dagene er lengre før mørket siger på, og vi våkner til fuglekvitring tidligere og tidligere. Jeg har nettopp flyttet til Ålgård, ikke så langt unna bo– og aktivitetssenteret vi holder til i. Der jeg bor sammen med min kjære forlovede er der et stort og fin vann rett nedenfor huset, og vi kan høre vannet skvulpe i steinkanten, åh, så ufattelig herlig å bare sitte å høre på alle naturens lyder. Det er da jeg får den enorme rastløsheten og uroen i meg, JEG VIL UT Å REISE, NÅ! Jeg holder på å gå på veggene her jeg bor, hehe. Det er nå bare en gang sånn med oss vandriar, vi er bare født sånn!

Men slik som verden i dag er så kan vi ikke bare reise, fordi vi har jobber vi må gå til, men for meg blir dette en kjedelig og grå hverdag. Men jeg gleder meg iallfall til ferie, da skal kofferten stå klar og da er det ut på landeveien og nyte friheten! Denne tiden av året er også veldig viktig for oss vandriar, fordi vi bygger opp ny arbeidslyst og samler ideer, som er viktig når vi er med i en romani organisasjon, slik at vi til høsten igjen er tilbake med nye krefter. Og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg som en liten unge til den dagen vi skal ha åpningsseremonien på Tonstad, av minnesmerke over Rasmus Vardal. Dette er et stort gjennomslag først og fremst for hele folket vårt, men også for vår forening - det er jo ganske utrolig at FRK har fått dette til når vi kun har eksistert i 1 år, mens andre organisasjoner som har eksistert i mange år og som skal jobbe for samme sak ikke har fått til noe lignende. For oss er dette en stor seier! Når vi ser slike resultater som dette, da er det jeg får enda mer arbeidslyst og får den gnisten man trenger for å stå på å kjempe enda mer, men uten godt samarbeide i styret og innad i hele foreningen, hadde vi aldri kommet så langt, på så kort tid, så jeg sier: Sammen er vi sterke!

Med vennlig hilsen
Jone Pedersen


SE MER I VÅRT MEDLEMSBLAD VED Å BLI MEDLEM, ELLER KJØP MEDLEMSBLADET PÅ SIDEN "PRODUKTER"!