Kulturminner

Båtreisende eller romanifolket på kysten hadde mange faste samlingssteder på sine reiser nordover, sørover eller østover. Vårt folk var innom viker, holmer og kaier der de kunne treffe venner og kjente, men også i huler og fjellsider for å holde seg skjult for myndighetene i forfølgelsestidene, for å unngå å bli sendt på en av misjonens anstalter.

Vårt folk overnattet i båten, i naust eller de slo opp telt på land. Romanifolkets havner og samlingssteder har vært brukt gjennom flere generasjoner. De som gikk til fots, eller kom med hest og kjerre, har overnattet i løer, hus eller i telt på gode leirplasser med rennende vann i nærheten.

Våre mange og flotte kulturminner utgjør svært sjeldent synlige spor i det norske naturlandskapet, noe som igjen kan være årsaken til at vi lett har blitt svært usynlige i museums- og kulturminne arbeidet i Norge. Derfor mener vi at det er ekstremt viktig at våre kulturminner, herunder møtesteder, skjulesteder osv blir mer synlig og frontet slik at fremtidens generasjoner kan få kunnskap, opplevelse og identitet knyttet til disse stedene. Det er jo tross alt en del av vår historie i Norge.

Gammelt tilfluktssted for de som skulle fra øst/vest.
Gammelt tilfluktssted for de som skulle fra øst/vest.

Fantesteinen
På riksvei 55, mer kjent som Sognefjellvegen ligger fantesteinen. Den ligger på veiens høieste punkt, 1434 meter over havet. Den ligger i Luster kommune. Denne steinen var i gammel tid som et tilfluktssted for dem som tok den strabasiøse turen over fjellet.

Været kunne forandre seg meget raskt og midt på sommeren kunne der komme kraftige snøstormer. Det tok flere dager å komme seg over fjellet fra øst til vest eller motsatt. Så våre forfedre var noen hardbarkede mennesker som bega seg ut på slike vandringer, som regel til fots. I dag er dette stedet blitt en stor turist attraksjon, så stedet er heldigvis vernet for ettertiden.

Boplass og skjulested ved svenskegrensen.
Boplass og skjulested ved svenskegrensen.

Gammel boplass for reisende
Dette var før et bosted for reisende ved Snarsmoen ved Bullaren, på grensen mellom Norge & Sverige. Ønsker du å besøke stedet kjører du riksvei nr 22 fra Halden, mot svenskegrensen ved Holtet. Her gravde dem seg huler under jorden og på den måten klarte de å holde seg i skjul i forfølgelsestiden. Stedet er heldigvis nå oppdaget og vernet.

Milla HusetMillahuset
Her bodde datter av Stor-Johan, Tater Milla sine siste dager. Da hun døde i 1976 ble huset solgt til private. Huset ligger i Våler og var da dette bildet ble tatt i meget dårlig forfatning. Allerede i 1997 fikk daværende RFL, nå TL  berget dette huset ved at dem fikk det vernet. Nå er det etter det vi kjenner til Hedmark Fylkeskommune, Riksantikvaren og Våler kommune som eier huset i samarbeid med Taternes Landsforening og skal disponeres av Romanifolket/Taterne.

Styret i Romanifolkets Landsforening (RFL) samlet foran huset.
Styret i Romanifolkets Landsforening (RFL) samlet foran huset. Fra venstre: Walter, Harald, Alvin, Arvid, Marit og Leif.

Millahuset – 2
Det var et stolt styre i Romanifolkets Landsforening (RFL) som i 1997 etter harde forhandlinger fikk berget og vernet dette huset.
– Der var da allerede planlagt riving av huset av den som da eide det. Så det var på høy tid at vi her kom på banen slik at det ble vernet. Etter seieren stilte vi oss opp glade foran huset, sa styreleder i FRK, Alvin Eilertsen Viborg – som også var med i RFL den gang.

Langs Lysefjorden i Rogaland finner man Fantahålå - inne i fjellsiden.
Langs Lysefjorden i Rogaland finner man Fantahålå – inne i fjellsiden.

Fantahålå
Om du tar turen inn gjennom Lysefjorden i Rogaland og holder deg på venstre siden av fjorden og følger nøye med langs fjellsiden vil du se en sprekk i fjellet som er innløpet til Fantahålå. Innløpet er trangt, men bredt nok for at en mindre båt kan komme seg inn. Innenfor brer det seg ut en liten bukt.

I den lange forfølgelsestiden var det mange reisende som kjente til dette stedet og mange brukte dette stedet som gjemmested for ikke å bli tatt og sendt til misjonens mange institusjoner. I dag er dette stedet blitt en stor turist attraksjon for Rogaland, på lik linje med Preikestolen med mere. Dette ser vi reisende på som meget gledelig, da vi da med sikkerhet vet at stedet blir tatt godt vare på.

Foto: Rogalands Avis, Inger Marie Aieher Olsrud.
Foto: Rogalands Avis, Inger Marie Aieher Olsrud.

Børresen-huset
I Levanger i Nord-Trøndelag ligger eiendommen «Solheim», også kalt «Børresen-huset». Både Levanger Museum, Norsk Kulturråd og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har arbeidet med bevaring eller erverv av dette huset. Levanger Museum har også fotoarkiv med et betydelig bildemateriale om de reisende. La oss virkelig håpe at denne praktfulle eiendommen vil bli varig vernet. Det denne eiendommen også beviser er at alle reisende ikke var så fattige og stakkarslige som mytene vil ha det til. Derimot var mange av vårt folk ganske så velstående.
– Personlig er jeg veldig stolt over våre forfedre og at det er folk fra min slekt som har bodd i dette nydelige huset, sa tidligere styreleder i FRK Alvin Eilertsen Viborg.

Båtreisende.no
Haugalandmuseene har gjennom et dokumentasjonsprosjekt fra 2005 til dags dato jobbet med et nettsted som skal presentere de båtreisende langs vestlandskysten. De har laget et nettsted med faglitteratur til skolen, med 7 klasse som hovedmål. De har også laget et kart over steder de båtreisende har hatt som møtepunkter og oppholdt seg. Utenom dette har de også kommet med to rapporter over kulturminner for romanifolket i kommunene Tysvær, Vindafjord, Utsira, Haugesund, Karmøy og Bokn.

Sitat fra nettstedet;

Dette nettstedet er et resultat av kunnskap fra dokumentasjonsprosjekter ved Haugalandmuseene fra 2005 og til dags dato. De nasjonale minoritetene har en svært liten plass i den skrevne historien i Norge. Dette gjelder også de båtreisende. De siste årene har imidlertid situasjonen endret seg noe.

Flere institusjoner har startet dokumentasjons-, forsknings- og formidlingsprosjekter innen temaet. For romanifolket har dette medført at de nå har et nasjonalt senter for dokumentasjon og formidling av deres kultur og historie på Glomdalsmuseet.

Naturlig nok har de som reiste og levde i båt fått liten plass i Glomdalsmuseet, som ligger på indre Østlandet. Vi på Haugalandmuseene vil derfor, som et av museets oppgaver, ha fokus på de båtreisendes liv og historie i fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Vi har intervjuet flere av romanislekt, gått gjennom aktuell litteratur, etablert mange kontakter og samlet inn foto og gjenstander. Det viste seg at livet til de båtreisende i disse fylkene har vært lite dokumentert. De er nesten usynlige i faglitteraturen.

Med nettstedet ønsker vi å gjøre vårt til at de båtreisendes historie blir mer kjent. Hovedmålgruppa er skoleelever i 7. klasse. Det er mulig å lese mer ved bruk av høyremenyen Les mer på hver hovedside. I tillegg til å få kunnskap om denne folkegruppas liv og historie, kan man på kartet lære mer om hvilke spor som finnes i ens eget nærområde.

Nettstedet har blitt utviklet sammen med en arbeidsgruppe bestående av båtreisende. Det er finansiert av ABM-utvikling, Rogaland fylkeskommune, Stiftelsen Fritt ord, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Haugalandmuseene.

Haugalandmuseene har hittil registrert kulturminner knyttet til romanifolket i kommunene Tysvær, Vindafjord, Utsira, Haugesund, Karmøy og Bokn. De registrerte stedene er angitt på kartet, med link nedenfor. De presenterte stedene er nok bare en liten del av alle de havner, overnattingsplasser og samlingssteder som romanifolket har brukt.

Vi vil absolutt anbefale dere å ta en titt på nettstedet, men minner om at Foreningen Romanifolkets Kystkultur ikke er ansvarlig for innholdet på det nettstedet og at vi heller ikke har kvalitetssikret at all informasjon de kommer med er historisk korrekt.

Sjekk ut nettstedet her (ekstern lenke)