Onsdag 3. april vil være en dag jeg aldri kommer til å glemme, jeg hadde påtatt meg det oppdrag å fortelle om vårt folk på Lassa skole i Stavanger og for 5. klassinger, dette har jeg aldri før gjort, min tanke har vert at det alderstrinnet, 10 åringer er for unge til å forstå, så jeg har konsentrert meg om alt fra videregående skole og oppover til universitetsnivå når jeg har holdt foredag.

Det startet så tilfeldig, på en kulturkveld kom en herlig liten pike på 10 år til meg og spurte om jeg ville komme på hennes skole og fortelle om Romanifolket / De Reisende, jeg skal innrømme at jeg ble litt paff av at en pike på ti år spør meg om dette, ja svarte jeg men da må du først spørre din lærer om dem ønsker dette, det har jeg allerede gjort svarte hun spontant og hun sa ja, vi avtalte dag og tid med lærer og så spurte jeg pikens foreldre om det var ok for dem. Hennes far sa at det ville dem likt og jeg vil selv ønske å være der, vi er ikke redd for å stå frem, vi er stolte av vårt opphav, ja slik startet det og jeg vil si at jeg er stolt av å være i slekt med denne herlige og uredde familie som er av ekte Reisende. Pikens navn er Aleksandra, en herlig pike som jeg er blitt oppriktig glad i det samme gjelder hele hennes familie jeg har stor respekt for en familie som er så

åpne og uredde, det er ingen selvfølge. Dette burde være inspirasjon også til andre nemlig å være stolte av det folket dem er en del av.

Jeg skal innrømme at det var med en viss skepsis jeg reiste til Stavanger, kan jeg få 5. klassinger til å forstå det jeg ønsker å få frem om folket mitt, jeg måtte også passe meg vel for å formidle dette skånsomt slik at jeg ikke skremte dem, dette var nytt for meg, jeg har aldri før i dei 14 år jeg har arbeidet for folket mitt holdt foredrag for denne aldersgruppen, jeg aner ikke gjennom disse år hvor mange foredrag jeg har avholdt, men det har vert på et høyere nivå fra topphold sentralt til universiteter og høyskoler. Dette følte jeg var den største utfordring jeg hadde påtatt meg.

Da jeg ankom skolen sto Aleksandra og en venninne der og tok i mot meg og guidet meg inn på skolen, jeg kom inn i en mediasal som dem hadde gjort klar for anledningen, meningen deres var at jeg skulle benytte meg av podiet, da jeg så på barna som satt i en sirkel spente på å få høre meg fortelle, sa jeg: jeg tar en stol og setter meg blant barna, der var ca 30 barn

lærere og skolens rektor tilstede i tillegg til lære studenter og andre fra universitetet. Vi fant tonen fra første stund, jeg ble overasket over deres interesse. Etter en stund spurte jeg Aleksandra om hun ville komme opp til meg å telle til ti på Romani for klassen sin, hun kom og stilte seg stolt opp ved min side, varme følelser strømmet gjennom meg da jeg så og hørte denne 10 år gamle piken stolt og uredd talte til 10, slike som henne har vi virkelig behov for fremover tenkte jeg, da vil vårt folk leve videre. Jeg hadde tidligere spurt Aleksandra,s far som selv har smakt hva det er å Være av ekte Reisende om han ville si noen ord og det ville han. Det var gripende  både for meg og alle tilstedeværende å høre hans ord, han var 26 år da han første gang så sin mor. Det kreves mot å stå foran en forsamling som dette å si slike ting og jeg vil bare si til både Aleksandra og Hermann: jeg respekterer dere ufattelig og er stolt av å slike som dere, der skulle bare vert så mange flere som var så modige som denne flotte familien. Tusen takk Hermann og Aleksandra, uten dere ville ikke dette vert mulig. I etterkant har jeg fått noen flotte tilbakemeldinger fra Lassa skole så det viser at det nytter å informere å avlive myter, jeg vil aldri mer undervurdere 10 åringer, det var min lærdom.

Denne dagen lærte jeg mye av, jeg hadde opplevd noe helt nytt, i over halvannen time var disse 10 åringene dypt konsentrert ingen maste om friminutt, dem lyttet, etterpå kom der mange fornuftige spørsmål fra dem.Da jeg reiste hjem denne dagen måtte jeg konstatere at dette var noe av det mest positive jeg har vert med på i alle dei år jeg har arbeidet med vår sak og jeg tenkte dette må jeg gjøre flere ganger. En stor takk til dere alle.