Kunnskap er veien til toleranse! Foreningen vår har som høyeste prioritet å arbeide for respekten for folket. For at det skal være mulig, er det helt avgjørende å heve kunnskapen.
Derfor takket styreleder Alvin Eilertsen Viborg ja da Riksantikvaren hadde behov for en foredragsholder med grundig kunnskap om romanifolket generelt og kystkulturen spesielt. Målet for Riksantikvaren med seminaret var å formidle mer kunnskap om de nasjonale minoritetene til muséer og myndigheter. Kulturledelsen fra samtlige fylker var pålagt å være til stede. Det er nok en kjensgjerning at kunnskapen mange sitter med er mangelfull, og til dels basert på myter og misforståelser. Derfor er seminarer av denne typen viktige å prioritere for FRK.
I tillegg til Alvin, deltok også undertegnede på seminaret, som var lagt til Riksantikvarens lokaler i Dronningens gate i Oslo. Utgiftene ved å medvirke her, dvs. togbilletter og overnatting ved Holmenkollen Park Hotel, ble dekket av myndighetene, så disse vil ikke bli belastet vår forenings økonomi.
Foruten FRKs styreleder, bidrog også flere historikere og
konservatorer med forskjellige tema knyttet til bevaringen av kulturminnene til
minoritetene. Etter riksantikvar Nils Marsteins innledning og velkomst, gav
professor Knut Kjeldstadli en god oversikt over noen viktige spørsmål som melder
seg: Mangfold i samfunnet er en styrke. Hva vil det føre til hvis man prøver å
viske ut kulturen til minoriteter? Her mente Kjeldstadli en konsekvens vil kunne
bli at kulturen blir ”fattigere”, og at en del mennesker dessuten vil kunne ”gå
opp i limingen”. Inkludering av minoriteter blir således helt nødvendig, og alle
med minoritetsbakgrunn bør ha mulighet til å dyrke sin egen kultur. Det er i høy
grad dette det handlet om da man i 1999 kom fram til å gi kvenene,
rom/sigøynerne, jødene, skogfinnene og de reisende status som nasjonale
minoriteter. Denne statusen innebærer ikke retten til land og vann, m
en
den innebærer retten til en kultur, inkludert språk.
Etter lunsj var det tid for Grethe Paulsen Vie ved Karmsund Folkemuseum. Hun brukte mest tid på å legge fram det arbeidet de har gjort ved muséet for å kartlegge kulturminner i Nord-Rogaland.
Etter dette la Alvin fram noen av sine perspektiver. Det var ingen tvil om at innlegget ble godt mottatt av tilhørerne – selv om det ikke var til å unngå at noen av de negative erfaringene var nødt til å bli nevnt. Alvin tok et oppgjør med en del holdninger fra enkelte fagpersonell; holdninger som går ut på at disse vet best. Han mante forsamlingen til å se på oss i foreningen som likeverdige i arbeidet med kulturminner. Først da vil det bli mulig å oppnå resultater. Det var også en del spørsmål fra salen, blant annet spørsmål som gjelder de forskjellige begrepene som brukes om folket. Det hersket mangel på kunnskap om dette hos de aller fleste av de som var til stede, ja faktisk også blant de som selv holdt foredrag, så derfor var det nyttig å få tatt tak i og oppklare dette spørsmålet. På den måten kunne vår styreleder rydde av veien noen uklarheter fra andre foredragsholdere.
Seminaret sett fra vår side var vellykket. Foredraget Alvin hadde ble lyttet til med stor interesse, og flere av de instansene som var med tok kontakt etterpå for å knytte kontakter med oss. Her kan vi bl.a. nevne at vi ble invitert til av Riksantikvaren til Bergen for å bidra med forelesninger om alt fra kulturminner til levesett og handelsmåter. Dette viser at FRK som forening blir tatt seriøst fra stadig flere besluttende organ – til tross for sin unge alder. For meg som sekretær og styrmedlem var det en interessant og nyttig erfaring å delta på dette, og jeg opplever nå at vi i FRK-styret blir ved godt mot når vi ser den respekten og den gode mottakelsen vi får i slike sammenhenger.