Hvor kommer vi fra?

Det hersker mange teorier rundt vårt folk, romanifolkets/taternes/de reisendes opprinnelse. Mens språket forteller om et opphav fra India, så forteller ulike sosiale fenomener gjennom 500 hundre år om en mer blandet bakgrunn.

Reisende i Storbritannia (Foto: Privat) Kilde: Glomdalsmuseet
Reisende i Storbritannia (Foto: Privat) Kilde: Glomdalsmuseet

Første gang vi hører om «det fremmede folket i Skandinavia» var i 1505. Et stort følge oppsøkte da den danske kong Hans med et anbefalingsbrev fra hans nevø, den skotske kongen James IV. Han omtaler de fremmede som egyptere og forteller at de i lengre tid har flakket om i Skottland, hvor de har oppført seg fredelig. I 1511 dukket det opp et nytt følge. Trolig var det folk fra denne gruppen som slo seg ned i Stockholm året etter. Sannsynligvis kom de til Norge på omtrent samme tid.

I alle europeiske land hvor de fremmede viste seg, så presenterte de seg som pilegrimer og fortalte at de hadde lagt ut på en syv år lang reise for å gjøre bot for fedrenes synder. Ettersom de fortalte at de kom fra Egypt, ble de mange steder bare omtalt som egyptere – på engelsk gypsies, på spansk gitanos. Selv kalte de seg secani, det samme ordet som på tysk har blitt til zigeuner.

Det antas at det norske romanifolket stammer fra samme gruppe som de første sigøynere som kom til Skandinavia på 1500-tallet. Dette betyr ikke at sigøynere og tatere i Norge i dag tilhører den samme etniske gruppen. Selv om både romanifolket/taterne og sigøynerne har en kulturell tilpasning som reisende og tradisjonelt har levd av å selge varer og tjenester til den fastboende befolkningen, så utgjør de i dag to ulike etniske grupper med forskjellig kultur og språk.

Det er en gammel myte at kulturer er lukkede enheter. Sigøynere som lever i Norge i dag, kom hit først sent på 1800-tallet. Romanifolket/taterne har trolig levd her i landet gjennom 500 år. I løpet av denne tiden har de vært i stadig samhandling med lokalbefolkningen og har etablert sine egne kulturuttrykk.