Mange hevder at Reisendes langs vår kyst ikke har ivaretatt sine tradisjoner, kultur eller levemåter. Noen skarpe hjerner påstår offentlig at denne kulturen døde ut på 1950 tallet. Er det ikke bedårende å lese hvor god kjennskap buroane sitt fagpersonell har om oss? Sannheten er nemlig en helt annen. Vårt folk sin kultur lever i beste velgående, men i likhet med resten av samfunnet har også vi fulgt utviklingen, ellers ville det fortone seg meget rart.

La oss ta vårt folk sin kultur og levemåte i innlandet som et eksempel. Dem reiser ikke som før med hest og kjerre, da bilen kom kjøpte dem seg bil og tok teltet med seg i den, da campingvognene kom, fulgte dem også utviklingen og kjøpte seg dette som dem hektet på bilen. I dag, i år 2006 reiser dem hele sommerhalvåret rundt omkring i Norge og tar seg jobber som dem er flinke til å utføre. Med andre ord, dem har bevart en god del av levesettet og dermed kulturen, men etter nåtidens premisser.

Det samme har vårt folk langs kysten også gjort, dem har også fulgt utviklingen. Dem reiser ikke lengre med båter med råseil når der finnes bedre og mer komfortable båter å få kjøpt. Som sine slektninger i innlandet, reiser mange hele sommerhalvåret langs kysten og tilbyr sine tjenester med salg og arbeid dem påtar seg. Derfor vil jeg nå ta dere med på en fotografisk reise i tid.

Vi sitter inne med massevis av både eldre og nyere fotos av De reisendes båter, men vi velger her bare å legge ut noen få slik at dere får et lite innblikk i at også vi har fulgt utviklingen og at vi også i høyeste grad lever i beste velgående.

Dette første bildet viser to båter som ligger i vinteropplag ved Flekkerøya utenfor Kristiansand.
Bildet er tatt 22.01.1896 ved Flekkerøya, altså for mer enn 110 år siden.

Dette bildet ble tatt rundt 1910, så vi beveger oss litt fremover i tid.
Bildet er også av to båter som ligger i vinteropplag i Hannevika ved Kristiansand.

Her gjør vi et lite hopp i tid, da det bille blitt mange bilder om vi skulle fulgt utviklingen år for år. "Falken" har jeg, Alvin Eilertsen Viborg et meget personlig forhold til, da det var min fars båt. Båten er en gravelt bygget kutter (30 fot), båten er bygget på Stord ca 1947, motoren var en 50 hk svensk Bolinder. Bildet er som dere ser tatt i 1956 i Slåttevik ved Haugesund. Den lyshåra gutten er meg, den andre er Arvid Ellertsen, min nevø.

Dette bildet er av båten til Laurits Pettersen, båten er klinkerbygget. Ca 32 fot med forlenget hytte. Bildet er tatt i Mælstrevåg, Nord for Haugesund ca 1958-1959. Ikke lenge etter at bildet ble tatt ble hele familien tatt fra båten og sendt til Svanviken.

Denne båten er en overbygget "Dorri". Det vil si at denne båttypen ble bygget som livbåter til større skip og ble også mye brukt som notbåt av brislingfiskere, da uten dekk og overbygg. Bildet er tatt ca 1960. Etter min informasjon er bildet tatt på østsiden av Stord.

Her gjør vi ett hopp i tid til 1990. Bildet er tatt i Sandnes, denne båten kjøpte min bror, Walter, helt ny. Den kom med godstog fra Tønsberg. Dere ser her min bror bunnsmøre båten for første gang, det måtte gjøres før den skulle sjøsettes.

Her ligger samme båt som på forrige bilde, vel fortøyd ved kai på Hana i Sandnes. Båten er bygget i glassfiber og er 30 fot med romslig hytte og styrekappe.

Med dette bildet som er tatt i år 2002 vil vi avslutte vår tidsreise som med disse bilder utgjør en periode på over hundre år. Dem som er eier av disse to nydelige båtene kjenner jeg også meget godt, men dem ønsker ikke å få sitt navn offentliggjort. Jeg vil heller ikke opplyse om hvor bilder tatt, da dem ikke ønsker dette, det jeg kan si er at det er tatt midt i Rogaland.

Det viser seg at Reisende møtes den dag i dag og som her har dem også tid til å både hilse på hverandre og legges seg side om side midt på fjorden, for å slå av en prat. Men sant skal sier, dette skjedde i mye større grad før, da livet ikke var så stressende som det i dag er.

Håper at noen har hatt både glede og nytte av å være med på denne reisen og mitt håp er også at mytene om at vi er utdødd og bare er museumsgjenstander, med dette er avlivet. Som jeg skrev innledningsvis, så holder vi både vår kultur og tradisjoner fremdeles i hevd og vi kjemper for at den ikke skal dø fullstendig ut.